Nope..tror ikke jeg er enig med Dagfinn Høybråten i det.
Foreldre blir man av egen fri vilje..som oftest, og det er et ansvar man tar på seg.
Det er stor forskjell på å være alene og å være alene. Jeg er alene på den måten at vi bor 200 mil fra barnefar, men han deltar jo i barnets liv likevel.
Mange foreldre bor sammen, men står likevel så mye mer alene enn meg.
Som aleneforelder er man automatisk en gruppe på trygd og med dårlig råd, det stemmer heller ikke alltid med sannheten.
Økonomisk sett har man riktignok noen å dele med, men aleneforelder betyr ikke automatisk fattig.
Tidsmessig tror jeg ikke alltid 2-forelderfamilien har det så mye bedre, det virker i allefall ikke sånn.
Siden jeg alltid har vært alene, så er det vel slik at jeg ikke vet om noe annet, og dermed ikke har noe godt sammenligningsgrunnlag.
Heltetittelen passer ikke på meg..ikke føler jeg meg som aleneforelder heller..jeg føler meg bare som mor.
Hva synes du?
Aleneforelder = helt?


10 kommentarer In " Sjefsbitch: Aleneforelder = helt? "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
august 21st 2009 at 3:24 pm
kom igjen, ta på deg helterollen, det ville kle deg ; )
august 21st 2009 at 3:34 pm
glem Høybråten, M…… han vil fortsatt tro at en familie er mann og kone og 2,14 barn…..
august 21st 2009 at 3:48 pm
Helt? Njææ..litt for enkelt.
Det er jo folk som holder ut i parforhold som er mer helt enn aleneforeldre
august 21st 2009 at 4:06 pm
Samme her! Et normalt forhold varer i 14 dager, et langt forhold i 3-6 mnd og 1-2 år kaller jeg ekteskap!
august 21st 2009 at 4:15 pm
Ja, mor di er en helt!
august 21st 2009 at 4:36 pm
For ordens skyld Red..den om holder ut med meg (hvis han finnes) er en snn helt..
Bare sånn at du skjønner at dette ikke er en kjønnsgreie
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 21st 2009 at 4:42 pm
Helt ja… hehe… er nok ganske enig med deg at det er såå mange som er i ett forhold men som er de som er mest alene… for de forventer ofte noe av den andre.. som ikke blir innfridd.. så det skaper mer ensomhet enn å være fysisk alene.
I disse tider så er de helter de som orker å bruke tid, ressurser og krefter på å holde sammen helt til de har prøvd absolutt alt før de går fra hverandre.
Mens de aller største heltene i denne verden er ungene våre som går inn som konfliktløsere, meglere, diplomater, trøstere, ja i det hele tatt alt mulig for å holde på freden i heimen hos noen familier:)
Godt innlegg altså:)
august 21st 2009 at 7:15 pm
Når det gjøres til noe heltemodig å gjøre helt normale ting som å få barn og attpåtil førsørge dem selv (Gud forby, vi må jo ha kontantstøtte!), føler jeg meg gammel og utdatert.
august 21st 2009 at 7:53 pm
Enig! Jeg har aldri følt meg så alene som da vi var 2..
september 26th 2009 at 8:07 am
Jeg støtter deg 100%. Jeg lever i et ekteskap (hvorfor vi forstatt gjør det vet jeg ikke så ikke spør…)men herregud så ensom jeg er. Jeg burde heller vært bare meg og barna, men jeg ville aldri følt meg som en helt.
Jeg har bekjente som er alenemødre og de er med på mye mer enn jeg har både muligheter til eller råd til, og jeg aner faktisk ikke hvordan de får det til. De mangler ihvertfall ingen ting virker det som. Og flere har valgt å bli alene også, men helter?? Aldri. Som din mor så var min mor også en helt. Den generasjonen fikk det til og når hun ble alvorlig syk så viste hun et heltemot få kan etterligne henne…………
Klems til deg